USA begraver
INF-avtalen - med Europeisk deltagelse
av Manlio
Dinucci
Opphevelsen av INF-avtalen (for
mellomdistanseraketter med atomstridshoder – ‘Intermediate-Range Nuclear
Forces’), som ble annonsert av USAs utenriksminister Mike Pompeo 1. februar,
har startet nedtellingen, som innen seks måneder definitivt vil bringe USA ut
av denne avtalen. Fra og med idag anser USA seg fristilt til å teste og
utplassere våpentyper i den kategorien INF-avtalen forbyr: bakkebaserte,
kjernefysiske mellomdistanseraketter (rekkevidde: mellom 500 og 5.500km).
De kjernefysiske rakettene som ble utplassert i
Europa på 1980-tallet tilhører denne kategorien – Pershing-2 ballistiske
raketter, installert av USA i vest-Tyskland, og bakke-avfyrte krysserraketter
installert av USA i Storbritannia, Italia, vest-Tyskland, Belgia og Nederland –
under påskudd av av å skulle forsvare Europeiske allierte mot Russlands
ballistiske SS-20-raketter utplassert av Sovjet-unionen på deres eget
territorium.
INF-avtalen, som ble undertegnet i 1987 av
presidentene Gorbatchov og Reagan - eliminerte alle typer raketter av denne
kategorien, inkludert de som er utplassert i Comiso (Sicilia).
Washington begynte å sette spørsmålstegn ved INF-
avtalen da USA så at deres strategiske overtak på Russland og Kina ble svekket.
I 2014, beskyldte Obama-regjeringen, uten det minste bevis, Russland for å ha
testet en krysserrakett (Mark 9M729) – som tilhørte kategorien INF-avtalen
forbød. Og i 2015, annonserte de at: «på grunn av Russlands brudd på
INF-avtalen vurderer USA utplassering av bakkebaserte raketter i Europa.» Denne
planen ble senere bekreftet av Trump-administrasjonen. I 2018 godkjente USAs
kongress finansieringen av et «forsknings- og utviklingsprogram for en krysserrakett
avfyrt fra en vei-basert mobil platform». Fra Moskvas side ble det benektet at
at deres raketter brøt med INF-avtalen og de beskyldte i sin tur Washington for
å ha installert utskytningsramper i Polen og Romania, utskytingsramper for
avskjæringsraketter (fra «rakett-skjoldet»), som også kan benyttes for
utskyting av krysserraketter med kjernefysiske stridshoder.
Det er i denne konteksten vi ikke må glemme den
geografiske faktoren; at mens USAs kjernefysiske mellom-distanseraketter som er
utplassert i Europa kan treffe Moskva kan en tilsvarende russisk rakett på
russisk territorium, bare rekke fram til europeiske hovedsteder — ikke
Washington. Om vi reverserer scenarioet, blir dette som om Russland skulle
installere samme type mellomdistanse- raketter i Mexico.
USAs plan om å begrave INF-avtalen har blitt
helhjertet støttet av NATOs europeiske allierte. Det Nord Atlantiske Rådet
erklærte den 4. desember 2018, at: «INF-avtalen står i fare på grunn av
russlands aktiviteter» som ble beskyldt for å utplassere «et destabiliserende
rakettsystem.» Det samme Rådet erklærte i går (5. februar 2019) sin «fulle
støtte for at USA opphever sine forpliktelser med hensyn til INF-avtalen» og ba
Russland om å bruke de gjenværende seks månedene til å «gå tilbake til en full
etterlevelse av INF-avtalen». [1]
INF-avtalens kollaps fikk i tillegg drahjelp av den
Europeiske Unionen som på FNs Generalforsamling den 21. desember 2018, stemte
imot en resolusjon presentert av Russland - om «Opprettholdelse og
implementering av INF-avtalen,» avvist med 46 mot 43 stemmer (med 78 avholdte
stemmer). Den Europeiske Union av hvilke 21 av medlemmene også er
NATO-medlemmer (UK forblir medlem selv om de forlater EU) samlet seg unisont om
NATOs innstilling som i sin tur enstemmig samlet seg om USAs innstilling.
Dermed har i realiteten EU også gitt grønt lys for en mulig ytterligere utplassering
av USAs kjernefysiske raketter i Europa, inkludert i Italia.
I et spørsmål av så stor viktighet, har
Conte-regjeringen (Italia), på samme måte som de tidligere regjeringer, sluttet
seg til både NATO og EU. Og over hele det politiske spektrum ble ikke én stemme
hørt med krav om at parlamentet skulle avgjøre hvordan det skulle stemmes i FN
med hensyn til INF-avtalen. Og igjen; ikke én stemme ble hørt for å spørre om
Italia skulle etterleve ikke-spredningsavtalen (NTP) og tilslutte seg FN
angående forbudet mot kjernefysiske våpen, og tvinge USA til å trekke tilbake
sine B61 atombomber, og fra første halvdel av 2020 ikke utplassere de enda
kraftigere (farligere) B61-12-bombene fra/på vårt nasjonale territorium.
Ettersom Italia har atomvåpen og strategiske
installasjoner fra USA på sitt territorium, med Muos (militært satellittbasert
kommunikasjonssystem, red.) og Jtags (rakettvarslingsystem, red.) på Sicilia,
er landet eksponert for en økende fare som en fremskutt base for USAs
atomvåpen-styrker, og på den måten som (potensielt) mål for russiske styrker.
En mellomdistanserakett bruker mellom 6 og 11 minutter på å nå sitt mål. Et
godt eksempel på forsvaret av vår suverenitet, innfelt i Grunnloven, og vår
sikkerhet – som vår regjering sørger for ved å stenge døren for immigranter,
men som åpnes på vidt gap ved å tillate USAs atomvåpen.
[1] “NATO Statement on Russia’s failure to comply
with the Intermediate-Range Nuclear Forces (INF) Treaty”, Voltaire Network, 1 February 2019.
il manifesto, 2. februar 2019
Oversettelse
Eric Kamov
Eric Kamov
Kilde: Réseau Voltaire
NO WAR NO NATO
Manlio Dinucci
Han er geograf og geopolitisk forsker. Han siste bøker er Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016, Guerra Nucleare. Il Giorno Prima 2017; Diario di guerra Asterios Editores 2018.
No comments:
Post a Comment